Høyrepopulismens triumf og tragedie

 

Ettertiden har vist: Den mest betydningsfulle politiske talen i Europa i 1968 ble ikke holdt av opprørske studenter. Dette året advarte den konservative britiske politikeren Enoch Powell mot innvandringen til Storbritannia. Hans ord markerer begynnelsen på moderne europeisk høyrepopulisme. Det var bare et spørsmål om tid, sa Powell, før hele byer i landet ville bli overtatt av innvandrere fra fremmede land. ”Det engelske folk vil ikke utholde dette,” mente han og siterte den romerske poeten Vergil: ”Jeg synes å se elven Tiber skummende i blod.”

      Hvordan ser den dystopiske spådommen ut førti år etter? Første del av argumentet framstår forbløffende framsynt. Byer som Luton, Oldham og framfor alt Bradford har gått i retningen Tory-politikeren trodde. Men det varslede blodbadet mellom innvandrere og andre har latt vente på seg. Jeg har selvsagt ikke glemt opptøyene i Midt-England sommeren 2001. Likevel har ikke England sett etniske raseopptøyer i særlig grad siden 1970-80-årene, langt mindre borgerkrig. Powells tale viste høyrepopulismens styrke – og dens iboende svakhet. 

Samme paradoks avtegner seg i Norge. Rett før valget i 1995 ble det avslørt kontakt mellom Øystein Hedstrøm og rasistiske grupperinger på Godlia kino i Oslo. Langt mindre kjent var bakgrunnen for kontakten. Kjente folk i det norske nasjonalistmiljøet hadde fungert som ”eksperter” for Fremskrittspartiet i innvandringspolitiske spørsmål. Konklusjonene deres var enkle: Dersom ikke Norges innvandringspolitikk ble lagt om, ville den ”typiske nordmannen om 100 år til å være et mørkhudet menneske med bakgrunn i den tredje verden” hevdet Hedstrøm. Han fikk raskt svar av ekspertene i SSB. Ifølge dem var 1 million et mer sannsynlig tall, noe som forutsatte at fødselstallene blant innvandrere sank til vestlig nivå, og nettoinnvandringen holdt seg på 5000 mennesker i året.

      Fjorten år er gått, og vi vet fremdeles ikke hvor mange innvandrere som vil bo i Norge ved utgangen av dette århundret. Men vi vet at økningen har gått raskere enn SSB trodde, og at byrået har blitt tvunget til å justere opp framskrivningene sine – stadig nærmere tallene Hedstrøm og hans rasistiske venner opererte med. Nettoinnvandringen i fjor var ikke ”5000 mennesker” – men over 43 000.

      Igjen ser vi høyrepopulismens paradoks: Når vi tenker på at Hedstrøms tarvelige rasistvenner framla mindre feilaktige framskrivninger enn profesjonelle demografer, skulle vi tro at deres kamp hadde antatt formen til en massebevegelse i årene etter. Så feil kan man ta. Det nasjonalistiske ytre høyre er mer marginalisert i dag enn for femten år siden. Vi savner dem ikke. Men hva med Frp?  

Det er nøyaktig 22 år siden Frp knakk sin egen innvandringspolitiske kode. Rett før lokalvalget i 1987 dro partiets formann Carl I. Hagen et ess opp av ermet. På et valgmøte ble han spurt om sin holdning til innvandringspolitikken. ”Jeg vil gjerne svare med å lese noe for dere,” svarte en alvorlig Hagen, og tok opp et brev signert Mohammad Mustafa, der det stod: ”Islam, den eneste sanne tro, vil seire her i Norge også.”

      Problemet var at brevet var falskt. Den virkelige Mustafa hadde aldri hørt om, og langt mindre forfattet, et slikt brev. Carl I. Hagen måtte beklage opplesningen til Mustafa, men understreket at ”en del nordmenn er opptatt av de langsiktige konsekvensene som vår flyktningpolitikk kan ha.
Virkningene bør vi ikke stikke under teppet, men drøfte seriøst,” Noen dager senere gjorde Fremskrittspartiet et brakvalg. 

Lærdommen er enkel: høyrepopulister ser ofte tendenser som politikere, mediefolk og akademikere lukker øynene for, av ”politisk korrekte” bekvemmelighetshensyn.  Men høyrepopulister – fra Enoch Powell til Øystein Hedstrøm og dagens Frp – ser bort fra en grunnleggende innsikt: Vi mennesker tror systematisk at forandringer vil bli verre enn de faktisk oppleves som når de inntreffer. Folk er tilpasningsdyktige. Vi skaper vår egen historie. 100 dagers planer eller ikke: Defensiv fremmedfiendtlig politikk kan vinne mange stemmer. Det er høyrepopulismens triumf. Men den kan aldri skape et virkelig folkeparti. Det er Frps tragedie.  

Artikkelen stod på trykk i VG 30.august

Følg meg på http://twitter.com/aslaknore

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

3 kommentarer

  1. Gratulerer med blogg! Og takk for vettuge ord! Heilt samd…

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Fr Arnfinn Haram - september 2, 2009 at 10:09 am
  2. >Er du Aslak Nore ????? Du som ikke veit forskjellen mellom en kommunist og en sosialdemokrat fra AP.Jøsses. Å ta deg seriøst blir vanskelig.
    Leste boken din Gud er norsk bla bla bla. Et makkverk av en bok. Jeg lurer på om jeg på en eller annen måte kan få pengene refundert.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Rød Stemme - september 2, 2009 at 1:40 pm
  3. Rød stemme: Nore kan sikkert svare for seg sjølv, men den slags anonyme innlegg er bloggkultur på sitt verste. Trist viss det er representativt for “røde stemmer”.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Fr Arnfinn Haram - september 2, 2009 at 11:27 pm

Beklager, men kommentarskjemaet er nå lukket.

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00