Mannen som aldri var

Arne Treholt var sekstiåtteren som aldri var sekstiåtter. Det er på høy tid at en ny generasjon begir seg i kast med saken hans.

aslaknore@gmail.com

Arne Treholt. Gjennom hele barndommen min var navnet nok til å fremkalle en gufs av storpolitikk og kald krig, som om en iskald russisk tundravind blåste gjennom rommet bare navnet ble nevnt. Jeg husker fremdeles inntrykket bildet av Treholt der han føres sammenlenket på vei til rettsaken gjorde, av et alvor andre bilder fra norsk etterkrigstid så ofte mangler. Sammenliknet med Treholt-saken virker de fleste andre hendelser i vår nyere historie – ”68er-opprøret” eller AKP (m-l) – som sketsjer i et uskyldig skoleteater.

Men alle saker – selv politiske og mediale jordskjelv – glir tilsynelatende bakover og ut av folks bevissthet. Etter hundrevis av forsider, om KGB-kontakter, pengebevis, landssvik og fluktplaner, hadde den brede offentlighet fått nok av saken. Mens hovedpersonen selv rømte landet, ble hans sak ført av en forsamling ”Treholt-venner” i strid med påtalemakt og et lett overbærende kommentatorkorps.

Men med anklagene om fabrikkering av bevis i boken Forfalskningen, har saken igjen eksplodert. Treholt er tilbake som landets mest omtalte mann. Man kan merke det: skråsikkerheten om at han var sovjetisk ”storspion” er erstattet av tvil. Med ett er det overvåkningspolitiets påståtte ulovligheter og ikke hovedpersonens som står i sentrum. At Aftenpostens Harald Stanghelle – en mann med absolutt gehør for holdninger i det offisielle Norge – uttrykker tvil, bør uroe påtalemakten.

Likevel blir også de steile frontene fra den kalde krigen videreført. Derfor tror jeg det er visse sider av saken og dens hovedperson yngre stemmer best kan besvare. Avstand i tid kan i blant være en forutsetning for å se klart. Treholt var et produkt av en ideologisk tid som fremstår fremmed for mennesker oppvokst etter den kalde krigens slutt, samtidig som hans ekstravagante fremtoning har klare likhetstrekk med dagens karrierediplomater.

Hva var Treholts forhold til generasjonen av 1968? Som enkeltsakspolitiker stod han nær de rådende tanker i venstreradikale miljøer på 1960-tallet. Han var kritisk til USA og NATO, motstander av EEC og aktiv i kampen mot den greske militærjuntaen. Det var likevel en avgrunn mellom Treholt og sekstiåtterkulturen, slik for eksempel Dag Solstad har skildret den. Ekte sekstiåttere gikk ikke i grå dress med AP-partiboken på innerlommen.

På mange måter har Treholt mye mer til felles med sekstiåtterne på kontinentet. Opprørsånden i Europa ble så mye voldsommere nettopp fordi kampen var så nært forbundet med de store ideologiene, med aristokratisk kommunistsympati og unnfallenhet overfor fascisme. Hadde han ikke slektet på sindige sosialdemokrater fra Hadeland, kunne man kanskje sett for seg Treholt sammen med en Bernard Kouchner eller Joschka Fischer i gatekamp mot politiet i en europeisk storby rundt 1970.

Hvor befant Treholt seg i august 1968? Mens jevnaldrende norske radikalere skrev sine formålsløse veggaviser på Blindern, var han i Tsjekkoslovakia, så nærme hovedstaden at han kunne høre de sovjetiske flyene.

Spion eller ikke: kanskje er det denne dragningen mot det verdens storpolitiske drama som ble hans bane? At den norske sekstiåtterkulturen verken endte i terrorisme eller fostret noen virkelige toppolitikere bør tilskrives dens puritanske røtter. De var rett og slett for snusfornuftige til å gjennomføre ideologiske bankran eller invadere land på humanitært grunnlag.

Men norsk puritanisme var tilsynelatende Treholt fremmed. Lenge før noen hadde hørt om klassen av stedsløse globale teknokrater, pleide han med største letthet omgang med etterretningsfolk, sosietetskvinner og forretningsmenn på banketter og eksklusive restauranter – like hjemme i New York eller Brussel som i Oslo. Vi kan bare tenke oss mindreverdighetskompleksene overvåkerne fra POT må ha kjent når de kikket ned i Treholts hjem på Oslo Vest. Hvis de da gjorde det.

Dette leder naturligvis over til den siste tidens anklager om forfalskning av bevis og ulovlig overvåkning. Håpet er naturligvis at en ny granskning vil bringe oss nærmere svaret på alvoret i hans ulovlige virksomhet. Forleden bladde jeg i KGB-general Viktor Grutsjkos memorarer, der han blant annet hevder at dommen mot Treholt er basert på ”ren forfalskning” – noe som ”vil med tiden fremgå av KGBs arkiver.”

Kanskje vil fremtidens historikere kunne fastslå om hans virksomhet klassifiserte til spionasje. De vil uansett finne mye som kaster lys over forholdet mellom sovjetiske diplomater og vestlige politikere. Som krigen trengte revisjonistiske historikere – Anthony Beevor revolusjonerte historieskrivingen om Østfronten etter dypdykk i russiske arkiver – trenger den kalde krigen et nytt blikk. Men hovedpersonen forblir uansett gåtefull. The Man Who Never Was er navnet på en klassisk britisk spionkrigsfilm. Kanskje er det også en betegnelse som passer Arne Treholt?

Følg meg på twitter.com/aslaknore

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

3 kommentarer

  1. SPAR OSS FOR GAMMELT NYTT (VG PAPIR 27/9)

    Ja, da er sirkuset i gang igjen. Og media elsker denne intrigen som ikke har noen sorti. Hvorfor er det slik? Jo, kanskje fordi den har ingredienser som skulle vært tatt ut fra en spionroman. Men la det nå være. Hva handler denne saken egentlig om?
    Den handler i hvertfall ikke om skyld eller uskyld. Det ble avklart for mange år siden av granskningskommisjonen. Er de nye opplysningene i saken oppsiktsvekkende og skandaløse. Nei, det er de ikke spør du meg. Historien om staten i staten ble avsluttet med Lundkommisjonen som avdekket grov og ulovlig overvåking! Punktum finale. Og slå dette opp som en aha-opplevelse er latterlig. Det blir som når ola donk sklir ut av veien hver vinter fordi han aldri har sett snø før. Selv stortingsrepresentanter på venstre fløy ble overvåket. Her kan nevnes Berge Furre og en kvinnelig krf representant som satt selv i kontrollkomisjonen da saken gikk for åpne dører. Men dette er et tilbakelagt stadium. Vi trenger ikke en ny debatt om staten i staten. Dette har det blitt ryddet opp i med kontroll og konstitusjonskomiteen på tinget og EOS-utvalget.
    Vi må ha tillit til at granskingskommisjonen har gjort en grundig jobb, hvis ikke undergraver vi demokratiet og tilliten til mennesket. Dog skal vi rette kritiske blikk hvor det hører hjemme. At bilder har blitt manipulert og at sannheten har blitt pyntet på betyr ikke at Treholt er uskyldig! Han ble tatt på mange fellende beviser. At han flørtet med russiske embetsmenn som han i ettertid kalte for å pleie kontakt på politisk nivå, blir bare dumt. Treholt, du ble tatt med busksene nede! Dermed basta! Om du var en liten eller stor spion er irrelevant! Det første du gjør når du slipper ut er å pleie dine russiske kontakter på kypros. Dette er smakløst! Du har beskrevet deg som naiv i din egen selvbiografi. Mener du at du viste god dømmekraft? Led du av akutt naivitet og ufornuft? Nei, du var en høyt betrodd offentlig tjenestemann og du misbrukte tilliten og ansvaret det norske folk ga deg! Bør vi tilgi deg. Ja, for tilgivelse er en dyd og du har sonet din straff. Du ble tatt hardere enn det som var sedvane, men det er en annen diskusjon.
    Istedenfor å diskutere Treholt kan vi løfte debatten litt. Hvordan skal offentlige tjenestemenn som begår ulovligheter straffes? Det har vært kutyme for omplassering ved slike hendelser. Vi har friskt i minne Reiulf Steen som i en tørst periode av livet sitt flørtet også med russerne. Hva skjedde? Jo, han ble sendt som ambassadør til Chile! Grete Faremo kom også på kant av loven. Hva skjedde der? Hun gikk bare av og fikk seg en bedre betalt toppjobb i Storebrand! Hun koste seg med italienske designmøbler og kunst til mange millioner i sjuende etasje på Aker brygge og en fin fallskjerm. Er det ikke herlig folkens? Men snyter vi på skatten eller får et par hundrelapper for mye av Nav. Da skal det straffes så det svir!
    Så kjære media. Debatter heller hvordan vi kan endre holdningen til våre tillitsvalgte og ikke la de mele sin egen kake. At de hemmelige tjenestene har drevet med mye snusk er ikke en sensasjon! Dere kan spare oss for gammelt nytt. Og kjære Treholt. Hadde jeg vært deg hadde jeg gått videre med livet istedenfor å stange hode i veggen. Det du legger opp til koster mer enn det smaker. Fortjener du en unnskyldning fra staten på at du ble tatt hardere enn andre tjenestemenn? Ja, men ikke bruk mine skattepenger på en ny rettssak. Den oppreisningen du ønsker kan du få på andre måter. Det er mange veier til rom. Lykke til videre med livet.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    kamelrytteren - september 27, 2010 at 3:37 pm
  2. Politikerne tjener for dårlig! Fristelsene til gullkjeder og spa-opphold kunne vært unngått med dobling av stortingslønnene – alle statlige direktører tjener jo mer!

    Det er ikke uvesentlig hvor stor spion Treholt var. Kongsberg-skandalen i 1987 ble dysset fort ned, og en underordnet ble sparket etter at russerne fikk våre stillegående ubåtpropeller!

    Det har nok vært større fisker enn Treholt, men det er jo de uforsiktige som blir tatt. Kanskje han bare var naiv og pengekjær?

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    noamish - september 27, 2010 at 9:37 pm
  3. I denne debatten virker det som at mange tiltror Treholt så mange ideologiske ambisjoner, fordi han var 68-åtter. Som om 68-åtterne var mindre underlagt alminnelig gruppepsykologi enn andre grupperinger/vekkelsesbevegelser. Det er IKKE sånn at alle i en gruppe er “rene” ideologer. De er der av helt andre grunner. Hadde Treholt vært en svært ideologisk mann, så hadde han neppe hatt så stort behov for å “renvaske” seg. Det er ren logikk. Da ville han fortsatt med ideologien sin, brukt de rike evnene sine til å tenke nytt, tilføre ideologien nye aspekter basert på de nye erfaringene sine osv. Det har han ikke gjort. Han har kastet seg ut i forretninger. Forteller ikke det oss det vi trenger å vite? Her ser vi en som har fått sine personlige og ekstremt høye ambisjoner knekket. Og det får ingen gjøre ustraffet.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    eksil - januar 10, 2011 at 7:11 am

Beklager, men kommentarskjemaet er nå lukket.

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00