Den nye oljen

Når de siste oljebrønnene er tømt, skal smarte hoder fra Tsjetsjenia, Tyrkia og Pakistan gjøre Norge rikere.

aslaknore@gmail.com

I 2002 kom den tsjetsjenske femtenåringen Aslanbek Sjamsutdinov til Kristiansund. Den unge tsjetsjeneren brukte ikke lang tid på å gjøre seg bemerket i sitt nye land. Som gymnasiast kombinerte han bryting på nasjonalt toppnivå med sterke resultater i den internasjonale matematikkolympiaden. Deretter gikk turen til Trondheim og NTNUs prestisjefulle linje for industriell økonomi, kombinert med en gjestevisitt som Fulbright-stipendiat i USA. Samtidig ble hans sosiale engasjement opprettholdt gjennom Amnesty Internasjonal. Nå er han på vei ut i arbeidslivet, med kunnskap, erfaring og vilje få andre nordmenn på samme alder kan måle seg med. Og han er ikke alene.

Jeg kom til å tenke på Aslanbek da jeg skrev denne artikkelen på Universitetsbiblioteket i Oslo. Da biblioteket åpnet og jeg selv begynte studiene for vel ti år siden, var minoritetsstudenter et sjeldent syn. I dag vil jeg anslå at over tretti prosent av bibliotekets lesesalsplasser benyttes av folk hvis foreldre er født i land langt unna Norge. Og vel så interessant: Når biblioteket stenger om kvelden, har andelen minoritetsstudenter steget ytterligere. De gamle nordmennene har gått hjem, til barnepass, pubrunder eller skiturer. De nye nordmennene sitter igjen.

Disse observasjonene understøttes av de siste års forskning på feltet, som i flere år har påvist en stille utdanningsrevolusjon blant minoritetsungdom. Som førstegenerasjonsinnvandrer er Aslanbek Sjamsutdinov på en måte atypisk. Undersøkelser fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser nemlig at blant innvandrernes etterkommerne er prosentandelen i høyere utdanning høyere enn i resten av befolkningen. Særlig kjent er tilstrømningen til prestisjefag som juss, tannlege og medisin. De satser høyest, og vil mest. Barn av innvandrere er i ferd med å foreta en storstilt kollektiv klassereise, ikke ulik den min foreldregenerasjon gjennomførte i etterkrigstiden.

Integrering i Norge bygger alt for ofte på en dobbel feilslutning. På den ene siden tenker vi ofte på minoriteter som passive ofre som har krav på vår beskyttelse og som det ikke skal stilles krav til; på den andre siden er mange nordmenn engstelige for nye tanker og impulser. Møter den nye generasjonen av ambisiøs minoritetsungdom stengte dører i arbeidslivet, er veien kort til fremmedgjøring og ekstremisme. Spilles kortene riktig, innebærer denne utdanningsrevolusjonen en historisk mulighet for Norge.

Fra før har vi sett hvordan minoritetsungdom har gjort sitt inntog i sport og underholdning, og etter hvert i andre deler av samfunnslivet. Med tanke på hvor ung innvandrerbefolkningen er, er dette lite mot hva vi har i vente. Utviklingen vil arte seg på to måter: folk med minoritetsbakgrunn vil utgjøre en større del av den norske middelklassen i offentlig sektor. Og vi vil se at forbausende mange av toppene – av de mest ambisiøse forskerne, gründerne og næringslivslederne – har flerkulturell bakgrunn.

Hvilket igjen bringer meg tilbake til Aslanbek Sjamsutdinov. Da jeg først hørte om hans bemerkelsesverdige historie, var det gjennom organisasjonen Alarga og dens norsktyrkiske ildsjel Dilek Ayhan. Hun leder en interesseorganisasjon som arbeider for større mangfold i norsk næringsliv. Ideen er enkel: Norske bedrifter konkurrerer i stadig større grad om internasjonale markeder, enten det er Telenor i Asia eller Orkla i Russland. Skal man lykkes der, trengs språkkunnskaper og kulturforståelse. Alarga fører internasjonaliserte norske bedrifter og flerkulturelle toppstudenter sammen. Aslanbek Sjamsutdinov er selv et eksempel. Gjennom sitt stipendiat i Alarga ble han rekruttert inn i Statkraft, som satser tungt i Øst-Europa. Det mangfoldet Alarga snakker om er derfor ikke en tom festtaleklisjé: Det er framtidens forretningsstrategi.

Alarga har forstått den viktigste lærdommen i levedyktig multikulturalisme av amerikansk type. Man er ikke tilhenger av flerkultur fordi maten blir mer eksotisk eller nasjonaldraktene mer fargerike. En slik naiv flerkultur vil aldri få bred folkelig støtte. Man støtter det flerkulturelle samfunnet fordi det er i vår egen interesse, fordi det gjør Norge til en mer dynamisk, kunnskapsrik og konkurransedyktig nasjon.

I vår var Alarga-grunnlegger Dilek Ayhan en av to nordmenn som fikk møte president Barack Obama under et seminar om entreprenørskap i Washington DC. Hun venter fremdeles på invitasjon fra norske toppolitikere. Spørsmålet er ikke om Jens Stoltenberg har tid til å møte henne eller noen av de andre stipendiatene til Alarga. Spørsmålet er om han eller andre visjonære politikere har tid til å vente.

Følg meg på twitter.com/aslaknore

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

8 kommentarer

  1. [...] This post was mentioned on Twitter by Aslak Nore, Thomas Røst Stenerud, Sylo Taraku, Krister Hoaas, Sindre Nilsskog and others. Sindre Nilsskog said: RT @aslaknore: Den nye oljen: Skrevet om hvordan innvandrere skal gjøre Norge rikere i VG idag. http://tinyurl.com/39fc9jw [...]

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  2. Liker spesielt godt siste avsnitt her, Nore! En sannhet som ofte ikke får nok oppmerksomhet.

    Vil ellers få sagt at jeg som student ved NTNU klør meg i hodet over at lesesalene i Oslo er fylt med over tretti prosent med “foreldre langt fra Norge”, for dette er så absolutt ikke tilfelle her i Trondheim!

    Kommer selv fra Østlandet (er selv såkalt “etnisk nordmann”), vokst opp i skoleklasser med flere barn og unge med “foreldre langt fra Norge”. Overraskelsen var dermed relativt stor når jeg etter et år i Hæren (en organisasjon som ikke akkurat kan skilte med det helt ekstreme multikulturelle mangfold, men det er en annen sak) kom opp til NTNU. Her er inntrykket mitt at det er ytterst få som skilter med typisk ikke-norske etternavn.

    Hvorfor er det sånn? Dårlig distriktspolitikk? Vil ikke unge multikulturelle flytte fra sine foreldre i Oslo? Tilbys ikke de rette fagene? Eller er det, ærlig talt, rett og slett for kaldt her (i dag var det jo tross alt -17 grader, kontra -8 på Østlandet)?

    Jeg skal jo egentlig lese til eksamen nå, så noen videre pseudo-spekulasjoner skal jeg ikke komme med, men hva mener du, Nore?

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Student ved NTNU - november 28, 2010 at 9:53 pm
  3. Veldig godt skrevet! Det er flere eksempler du kunne trukket frem: Ozan Øzerk (30 år) er en av grunnlegger av Biip.no som ble kjøpt av Egmont for 100 mill, og samtidig har han gjort ferdig medisin utdannelse og går nå i turnus.

    Jeg gleder meg til diskusjonen om noen år blir hvordan vi kan HOLDE på slike skarpe og produktive hoder! Når man først kommer fra en internasjonal bakgrunn kan det være lettere å tenke “verden” og ikke bare “norge”.

    I mine øyne må Norge bygge ut infrastruktur og harmonisere skatter og avgifter med konkurrerende land, for å ikke være et håpløst annerledesland som ikke andre generasjoners innvandrere gidder å bo i lengre :)

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Richard Paulsen - november 28, 2010 at 10:14 pm
  4. Veldig godt skrevet! Det er flere eksempler du kunne trukket frem: Ozan Øzerk (30 år) er en av grunnlegger av Biip.no som ble kjøpt av Egmont for 100 mill, og samtidig har han gjort ferdig medisin utdannelse og går nå i turnus.

    Jeg gleder meg til diskusjonen om noen år blir hvordan vi kan HOLDE på slike skarpe og produktive hoder! Når man først kommer fra en internasjonal bakgrunn kan det være lettere å tenke “verden” og ikke bare “norge”.

    I mine øyne må Norge bygge ut infrastruktur og harmonisere skatter og avgifter med konkurrerende land, for å ikke være et håpløst annerledesland som ikke andre generasjoners innvandrere gidder å bo i lengre :)

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Richard Paulsen - november 28, 2010 at 10:14 pm
  5. Interessant innlegg. Minner for øvrig om Financial Times’ artikkel om Norges mest lukrative innvandrer: http://www.ft.com/cms/s/2/99680a04-92a0-11de-b63b-00144feabdc0.html#axzz16bqgXXul

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Mats Bleikelia - november 28, 2010 at 10:17 pm
  6. Bra skrevet, men jeg kan ikke se den virkeligheten du beskriver. Er selv student ved UiB og må si meg enig i det “student fra NTNU” beskriver: “Her er inntrykket mitt at det er ytterst få som skilter med typisk ikke-norske etternavn.”

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Eirik - november 28, 2010 at 11:05 pm
  7. Her er vel statistikken det er snakk om:

    Hvor mange prosent som studerer av nordmenn vs. innvandrere:
    http://www.ssb.no/emner/04/02/40/utuvh/tab-2010-06-01-07.html

    Og hvem som fullfører hvilke utdannelser:
    http://www.ssb.no/emner/04/02/40/eksuvh/tab-2010-06-01-03.html

    Det ser vel ut som at innvandrere utgjør ca. 10% av studentene, men det er mulig de tar 30% av lesesalsplassene, hva vet jeg.

    For å fortsette tråden.. På mitt eget studium (informatikk, UiO) er det vel en god knippe “innvandrere”, eller iallefall ikke-etnisk norske om man vil kalle det det, de er forholdsvis godt representert, men de slår meg ikke som verken bedre eller dårligere enn “norske” som sådan, iallefall ikke i de fagene jeg har vært gruppelærer i.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Ivar - november 29, 2010 at 1:47 am
  8. [...] http://aslak.vgb.no/2010/11/28/den-nye-oljen/ [...]

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Alarga – Den nye oljen - desember 25, 2010 at 10:18 pm

Beklager, men kommentarskjemaet er nå lukket.

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00