Å hate sammen

Hadde jeg vært 20 år igjen, ville jeg reist til Afghanistan på dagen.

For mange år siden, da jeg var geværmann i Telemark bataljon på oppdrag i Bosnia, samlet troppen min seg til minnegudstjeneste. Foranledningen var at en medsoldat hadde gjort slutt på livet sitt med en AG3 (på den tiden var selvmord og trafikkulykker vanligste dødsårsak i utenlandstjeneste). Det var selvsagt mye grining, for ingen griner mer enn soldater i hverandres selskap. Når jeg sammenlikner militærets håndtering av død med det jeg har opplevd i det sivile, kommer en interessant forskjell til syne. Døden er jo alltid jævlig. Men det er som den stramme liturgiske rammen og uniformeringen i militæret skaper en verdighet som gjør den lettere å bære.

Samme kveld satte vi oss ned med feltpresten. Helt siden vi var rekrutter hadde han snakket med oss om de store spørsmål, om profesjonens etikk, om hva det vil si å være soldat, om forholdet til fellesskapet. Feltpresten snakket om at det å hate – ”hat” i betydningen å være redd, kald eller sliten – var et privilegium, bare man hadde noen å hate sammen med.

Det er en noe jeg har båret med meg siden. For hvorfor verver egentlig unge nordmenn seg frivillig til styrkene i Afghanistan? For mange nordmenn er umulig å forstå. Risikoen er høy, muligheten for militær seier er liten, opinionen i Norge er kritisk og pårørende i Norge er livredde. Denne uka kom meldingen om at forsvaret ikke har oversikt over antall skadde. I likhet med veteraner fra andre utenlandsoppdrag, kjemper flere skadde Afghanistan-soldater en seig kamp mot staten for retten til erstatning, for en tapt fot eller et ødelagt liv. Men til tross for alle problemene, har jeg aldri hørt en eneste veteran angre på at han dro.

Når jeg har vært sammen med soldatene i Afghanistan blir jeg både slått av hvor mye selve militæroppdragene har endret seg, og hvor like soldatene er som de alltid har vært. Soldatene har blitt bedre, ja visst, men motivasjonen er den samme. For selv om trusselbildet er et ganske annet enn det var, tror jeg ikke grunnene som gjør at et hundretalls nordmenn hvert år verver seg til tjeneste i utlandet har forandret seg stort. Den gang som nå handler det verken om penger eller politikk, men om eventyrlyst blandet med kameratskap.

Jeg har brukt mye tid på å tenke over hva eventyrlysten og kameratskapet i utenlandstjeneste egentlig handler om, og hvorfor det virker så sterkt. Begge deler kan man finne andre steder: Du kan for eksempel reise jorda rundt eller drive lagidrett. Men kombinasjonen finner du nesten bare i militæret. Legg til at du befinner deg i et fremmed krigsområde, samtidig som det særnorske rollegalleriet – en samisk vognfører, en håndverker fra Telemark, en professorsønn fra Oslo 3 – gjør at du på flere måter er nærmere hjemlandet enn ellers i utlandet.

For noen år siden bestemte jeg meg for å oppsøke vår gamle feltprest. Den direkte foranledningen var et intervju til en bok jeg skrev, men under dette lå et ønske om å treffe ham igjen. Vi møttes på en brun bule og drakk oss fulle. Vi mimret om gamle dager og snakket om samhørighet, makkertjeneste og fellesskap. Så sa han:

”Hva betyr ordet kompani? Det kommer fra latin. Kompani er avledet fra com, som betyr med, og panis, altså brød. Kompani betyr derfor å være med i brødsbrytelsen. Hva spiller dette på? På et nattverdsfelleskap, selvsagt. Samtidig handler det om lojalitet. For militæret er bygget rundt ideen om ”vi” og ”oss”. Når en av ”oss” dør, må ”vi” sørge. Hvorfor gråter så mange tøffinger i militær sammenheng? Det handler om de helt spesielle båndene som etableres der. Derfor, og nettopp derfor, er det et privilegium å hate, dersom du kan hate sammen med kameratene dine.”

Når vi leser alle oppslagene om krigen i Afghanistan og soldatene som utkjemper den, tror jeg det er viktig å huske på akkurat det. Still gjerne kritiske spørsmål rundt krigføringen, kritiser gjerne generaler og politikere. Men ikke still spørsmålstegn ved hvorfor unge nordmenn reiser i utenlandstjeneste til Afghanistan. For det er like lett å forstå for alle som har vært ute som det er uforståelig for andre. Selv i dag kan spesielle lukter, som flybensin, eller lyder, som en flyalarm, ta meg tilbake til Bosnia. For meg er det ikke noe traume, men et minne om noe av det sterkeste og mest meningsfulle jeg har gjort. Inntrykket mitt er at de fleste Afghanistan-veteraner har det på samme måte. Vi kan være oppgitt over debatten i Norge, eller manglende oppfølging hjemme. Men vi ville gjort det samme igjen.

Følg meg på twitter.com/aslaknore

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

36 kommentarer

  1. [...] This post was mentioned on Twitter by Aslak Nore, Maud Helene and others. Maud Helene said: Endelig fikk jeg også lest denne fantastiske artikkelen http://aslak.vgb.no/2011/01/09/a-hate-sammen/ :-) Takk, @AslakNore [...]

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  2. Det er et faktum at hat vokser i en krig. Hat vokser også i konflikter. Du skriver som om hat og krig er noe verdifullt. Det sier mye om deg. Og det tragiskomiske paradokset er at det hatet og de felleskapet du glorifiserer, nøyaktig er det samme hatet og felleskapet som finnes hos de som kjemper i mot deg. Rett og galt er som regel et relativt begrep.

    Jeg har selv bodd i Afganistan en viss tid for snart en mannsalder siden og fikk et litt innblikk innblikk i deres sinnelag.. Afganere er et spesielt folkeslag for å si det sånn..

    Russerne vant ingenting da de kriget, jeg var ikke overrasket over det. Da Bush gikk til krig mot Taliban, sa jeg (og skrev på diverse nettsteder); Den krigen kommer Bush aldri til å vinne. det hadde gitt adskillig bedre resultater på alle måter om en brøkdel av det krigen koster, hadde blitt betalt til det afganske folket, det ville ikke fått innbyggernes hat til å blomstre, og Taliban hadde aldri fått den støtten det har i folket. derimot kunne det skapes velstand og allianse. (slik f. eks. Marhallhjelpen gjorde med Tyskland i etterkrigstiden)

    Jeg kan ikke se at noe som helst positivt har kommet ut av denne krigen. Hvis man har en alvorlig konflikt mellom personer eller ideer i et sivilisert samfunn søker man å løse konflikten på en sivilisert måte for å få fred. Alternativet til å løse konflikter i et primitivt samfunn er drap eller vold (og blodhevn og blodhevns hevn osv). Det er et tankekors at verdens ledere (som Bush osv) fortsatt befinner seg ofte tankemessig som om verden befant seg på et primitivt steinaldersamfunns-nivå.

    Og Aslak, dersom krigen ikke fantes, hadde du ikke hatt en eneste grunn til å hate noen som helst i Bosnia (eller Afganistan) så sterkt at du selv i et felleskap hadde funnet det meningsfyllt å gjøre en innsats for å drepe andre mennesker.

    Det er et tankekors at alle land har “forsvars”departement som egentlig produserer krigsmaskiner og krigermentalitet for at konflikter skal løses på den mest primitive måten som krig er, og som får hatet til å vokse. Men kanskje vår sivilisasjon en eller gang i fremtiden blir sivilisert.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    bjørn - januar 9, 2011 at 11:50 pm
  3. Du skriver at for deg var det å tjenestegjøre i Bosnia noe av det mest meningsfylte du har gjort. Hva er det, i dine øyne, som gir norske soldaters oppdrag i Afghanistan i dag mening? De kan vel ikke gjøre det _bare_ for å oppleve et spesielt samhold – ‘hate sammen’ – som du skriver? Hvis motivasjonen blant norske soldater flest for å dra til Afghanistan ikke er annet enn å oppleve et samhold og få tilfredsstilt en eventyrlyst i skarpe oppdrag, er ikke det en sterk indikasjon på at vi ikke har noe der å gjøre?

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Per Olav Olsen - januar 9, 2011 at 11:57 pm
  4. “hvorfor verver egentlig unge nordmenn seg frivillig til styrkene i Afghanistan?”

    Det er i alle fall ikke av idealistiske grunner.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Killerkane - januar 10, 2011 at 12:10 am
  5. Bjørn og Per Olav demonstrerer tydelig hva Aslak sier. Har du tjenestegjort forstår du det, hvis ikke forstår du det ikke.

    “War is an ugly thing, but not the ugliest of things.
    The decayed and degraded state of moral and patriotic feeling which thinks that nothing is worth war is much worse. The person who has nothing for which he is willing to fight, nothing which is more important than his own personal safety, is a miserable creature, and has no chance of being free unless made or kept so by the exertions of better men than himself.”

    -John Stuart Mill-

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Nils - januar 10, 2011 at 12:32 am
  6. Kjempegodt skrevet!

    ”hat” i betydningen å være redd, kald eller sliten – var et privilegium, bare man hadde noen å hate sammen med.

    Den setninga der kommer jeg til å ta med meg videre i livet. Gleder meg til å skulle inn i forsvaret, og veien går nok mot Afghanistan.

    Så vil jeg si til “bjørn”: Taliban har jo tilnærmet null støtte blant sivilbefolkningen i Afghanistan, og levekårene i de delene av landet der taliban er drevet vekk har jo økt betraktelig…

    Så har jeg et spørsmål til han: Tror du virkelig at du kan sette deg ned med taliban og diskutere deg fram til en fredelig løsning? Vold er den siste utveien, og det er en grunn til at det er dit vi har kommet…

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Anders - januar 10, 2011 at 12:34 am
  7. En person som har vært i en krig og ikke angrer på noe må være syk i hodet.Krig er ikke bra i det hele tatt.Du sier du ville ha dratt til Afghanistan men hvorfor skal noen fra Norge dra dit i det hele tatt.Hva hjelper det?eneste dere gjør er å hjelpe usa,israil og england.Så mange uskyldige som dør hver dag fra afghanerne.Hva med dem?har afghanerne angrepet norge siden du vil dra dit?Slutt å påvirk mennesker til å dra dit eller støtt de som er der.Det er feil.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    omar - januar 10, 2011 at 12:41 am
  8. Så du støtter altså krig?

    Er du stokk idiot eller?

    Hadde vi vært frie for sånne “patrioter” her i verden så hadde krig vært et sjeldent faktum…

    Folk som deltar i krig, støtter krig

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Phan - januar 10, 2011 at 12:51 am
  9. Strange.
    Akkurat det samme som jeg sitter igjen med etter Br….
    Med i brødfellesskapet….og hate sammen. Fine minner

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    J. - januar 10, 2011 at 1:23 am
  10. Feil. Det er ekstremister som lager pakter om å drepe alle vestlige eller de som støtter vesten, som skaper krig. Det er de som bedriver terror og dreper sivile, og som undertrykker og terroriserer befolkningen i sitt eget land. De har faktisk erklært krig mot hver og en av dere som har skrevet her. Bare fordi dere ikke er direkte involvert i denne krigen, betyr det ikke at det ikke anngår dere. Bare fordi krig er dårlig, og fordi norske soldater er med i den, betyr ikke det at saken de kjemper for er en god sak.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Anders - januar 10, 2011 at 1:30 am
  11. Rettelse: Bare fordi krig er dårlig, og fordi norske soldater er med i den, betyr ikke det at saken de kjemper for IKKE er en god sak.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Anders - januar 10, 2011 at 1:33 am
  12. Flott skrevet og enkeltinnlegg her viser klart og tydelig noe av ditt poeng også til tross for at de sikkert selv vil benekte det til krampa tar dem. Dette er den samme typer personer som kastet avføring på amerikanske soldater som returnerte fra vietnamkrigen.

    Takk for artikkelen og en stor hyllest til alle nåværende, fremtidige og tidligere soldater i utenlandstjeneste.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Rune - januar 10, 2011 at 1:38 am
  13. Jeg tror ikke hensikten med innlegget er å undergrave at krig er en stygg ting. Men heller hylle viljen til å ville gjøre en forskjell her i verden. Etter flere kontigenter ute så er det det det koker ned til. Når gutta har dratt hver for seg og penga er brukt opp. Sitter du igjen med en følese av å være overflødig og alene. Man savner felleskapet og viljen til og utrette noe posetivt. Når noen noe sted blir etnisk utrenset eller utsatt for overgrepet har vi som samfunn og mennesker en forpliktelse å bryte inn.. “lettere å gjøre en forskjell på i bakken Afganistan en på en Student Bar Oslo”

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Chris - januar 10, 2011 at 1:41 am
  14. Bjørn: Jeg forstår hva du sier og du kan godt ha rett i mye av det, men det du sier med at ingenting har blitt oppnådd er helt feil!
    Tror du det var BEDRE eller VERRE å vokse opp i Afghanistan da Taliban styrte landet?
    2 millioner jenter får nå lov til å gå på skole i Afghanistan, når Taliban styrte landet så var ikke dette mulig. Vet du hva Taliban gjør med jenter på skoleveien? De fanger dem og straffer dem på helt grusomme måter! Noen har fått syre i ansiktet.
    12 millioner flere har stemmerett. jeg syntes du skal ta innover deg den innsatsen Norske styrker gjør i Afghanistan og være stolt av det.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Aleksander - januar 10, 2011 at 1:59 am
  15. @Nils, ref Mills sitat; for det første; jeg mener det absolutt er ting som det er verdt å kjempe for, og mest av alt er jeg villig til å kjempe for rettferdighet. Jeg bare ser på vold og likeledes på krig som den primitive måten å løse konflikter på.

    @Anders, det er et paradoks at Taliban ble en maktfaktor grunnet støtte fra USA for å bekjempe Soviet. Dessuten i følge meningsmålinger “utført av vestlige” så er det 10% av befolkningen som støtter taliban. I enkelte deler av landet er det 27 % av befolkningen som støtter Taliban.

    Taliban fikk oppslutning før krigen fordi de brakte velstand og fikk nesten slutt på opiumsdyrking. Etter USA satte i gang krigen så har opiumsdrking eskalert. I følge hva jeg har lest er det mellom 10 og 15 000 talibansoldater og at taliban reellt sett kontrollerer ganske store deler av Afganistan fortsatt.

    Jeg har ingenting tilovers for Taliban, men jeg tror ikke på medias sort hvitt propagandabilde av situasjonen, likeså lite som jeg tror på at krigen nødvendigvis løser problemer – for krigen som en primitiv problemløser forårsaker ofte adskillig flere problemer enn den løser.
    Når det gjelder spørsmålet om å ty til forhandlinger, så kan du jo lese følgende på et nettsted: http://www.independent.co.uk/news/world/asia/talibans-high-command-in-secret-talks-to-end-war-in-afghanistan-2099916.html

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    bjørn - januar 10, 2011 at 1:59 am
  16. Det var flott skrevet, er glad for at jeg kom innom denne bloggen ved tilfelle.
    Selv om jeg er helt enig, tror jeg kanskje ikke det var helt lurt å bruke begrepet “å hate”. Ingen sivile skjønner helt hva soldater mener når de sier det, noe som vises ved noen av de andre kommentarene. Har selv prøvd å forklart det til sivile, men før de har opplevd følelsen av å hate sammen med kompisene dine i midten av troms, 35 kuldegrader, en ufattelig fysisk utmattelse og stor mangel på søvn og mat (som et eksempel), så kan de ikke helt fatte hva som menes ved det.

    Er selv kandidat for å reise ut til afghanistan om ikke så altfor lenge, og kjenner meg godt igjen i argumentene dine.

    Kjente også igjen det du skrev om ordet kompani, feltpresten for Ingeniør sa det samme til oss når vi først kom inn. Lurer på om det er samme mann, eller om det bare er en populær analogi.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Brian - januar 10, 2011 at 2:31 am
  17. I den aldersgruppen du snakker om er det lett aa forstaa at eventyrlyst er en kraftig motivasjon og det felleskap som utvikles i felt er helt sikkert meget spesielt (og positivt). I denne sammenheng skal jeg la vaere aa bringe inn i detalj de negative sidene av det aa vaere i skarp strid paa liv og doed. Det foerer til en noedvendig avstumping og en del av de holdninger som soldaten utvikler for aa overleve er alt annet enn positive. Naar det er sagt, er jeg den siste til aa kritisere norske ungdommer som velger aa dra til Afganistan eller noe annet sted norske myndigheter velger aa sende vaare soldater.

    De som skal ha kritikken er naive norske politikere som raevdilter amerikanerne for aa fremstaa som storpolitiske medspillere. Norge har ingenting i Afganistan aa gjoere og hva vi evt skal oppnaa og hvordan er helt i det blaa. Det eneste vi er sikre paa er aa drepe sivile og slik sett skaffe taliban den best mulige rekrutteringen. Idioti satt i system. Vi har kastet bort 11 milliarder + tapt norske liv i Afganistan. Samtidig har vi brukt 200 millioner paa aa delta i beskyttelsen av skipsfarten i Adenbukta, men norske politikere er ikke sikre paa om vi har raad til aa fortsette denne deltakelsen…. SNAKK OM prioritering.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Knut Garshol - januar 10, 2011 at 3:16 am
  18. For noe tull. Enhver som støtter opp om USA’s krigføring i Afghanistan er totalt blind og har null kunnskap om de faktiske geopolitiske motiver som er bakgrunn for hva som skjer. Jeg var selv nestlagfører i Telemarksbataljonen for litt over 10 år siden. Men jeg valgte meget bevisst ikke å utføre utenlandstjeneste. Det er ikke noe idealisme eller seriøsitet, bare en gjeng umodne guttepjokk-befal som syns det er kult å leke krig. Helt uten perspektiver, og i det store bildet rett og slett bare tragisk. Man kan ikke gjemme seg bak politikere og forsvaret som helhet og komme og si at det å dra i utenlandstjeneste er begrunnet i å stå sammen med landsmenn å kjempe som en patriot. Alle som drar i krig har ett ansvar for valget de selv personlig har tatt. Du har ansvar for enhver du har drept, eller vært med på å drepe gjennom den samlede deltagelse. Det er faktisk gode alternativer til å dra i krig, man kan for eksempel demonstrere MOT krig. Kom ikke her å forsvar en totalt miskalkulert personlig vurdering. Den som tror at de siste 8 år med krigføring har ført til noe større sikkerhet eller mindre terrorisme, eller som tror i det hele tatt at det var det faktiske målet bak USA’s operasjoner har en god del å sette seg inn i for å forstå hvordan denne verden faktisk fungerer i praksis på geopolitiske plan.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Kristian - januar 10, 2011 at 3:53 am
  19. At noen vil dra i krig for å dø (for dødsønsket må jo allerede være der), eller dø sakte, som skadde, når de kommer hjem,det er ikke bare uforståelig, men direkte DUMT!
    Dø for en krig alle vet vi vil tape, Norges Vietnam??? IDIOTER!!!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Cooper - januar 10, 2011 at 4:41 am
  20. Ja, Aslak, og kanskje derfor snakket min bestefar alltid om krigen. Grunnen til at man reiser ut er en ting, og den ser du. Grunnen til at vi aldri glemmer er like menneskelig: Ønsket og savnet etter en forenklet tilværelse. En tilværelse der kost og losji er ordnet med. Der alle jobber mot samme mål med samme klær. Der rangstigen er ufravikelig og der kvinner er noe man lengter etter etter noen pils på kveldstid.

    Gi en mann en øks og et tre og han er fornøyd. Gammelt jungelord:)

    Men hva denne analysen din beviser annet enn at du er iferd med å ende opp som min gamle bestefar vet jeg ikke;)

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Pål - januar 10, 2011 at 4:49 am
  21. Dette må være noe av det dummeste jeg har lest på lenge. Ironisk eller spøkefult er det iallefall ikke. Kanskje er det rett og slett mer av medias ukritiske støtte til soldatene våre?

    Jeg synes mentaliteten begynner å ligne litt på den som har vært rådende i USA i flere tiår. Uansett hvor feil krigen er, uansett hvor galt alt som skjer er, så skal man støtte soldatene for de heltene de er? Tøv.

    Og tro du meg, om det finnes en eneste av de soldatene som har vervet seg fordi han vil “forsvaret frihet og kjempe for demokrati” er det blant de dummeste mennesker på jord.

    Det er nemlig ikke grunnen til at vi er der borte (eller at USA startet krigen i første omgang).

    Krigen ble startet på bakgrunn av flere faktorer, blant annet narkotika (CIA), oljerørledning (Unocal og USA, sikre tilgang på ressurser) og at Afghanistan er et strategisk viktig område for EurAsia.

    F.eks. så ba USA om å få Osama og hans kumpaner utlevert før de gikk til krig. Taliban sa de skulle vurdere saken, men krevde bevis for de påståtte forbrytelsene. USA nektet å gi de noen bevis, men sa at om de ikke adlød ordre ville USA og dets allierte bombe de sønder og sammen. (Og dette ble aldri rapportert av media, selv om det finnes dokumentasjon på alt sammen. Plukk opp et par bøker så finner du kanskje ut at det jeg påstår stemmer)

    Og mulig jeg tar feil nå, men er ikke det å bruke makt, evt trusler om makt, for å oppnå politiske mål selve ur-definisjonen på ordet ‘terrorisme’?

    Merkelig hvordan det kun er terrorisme når ‘de’ gjør det mot ‘oss’.

    Vennligst ikke skap deg med flere slike innlegg Aslak. Det her var rett og slett tåpelig.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    galskapisystem - januar 10, 2011 at 5:26 am
  22. Spørsmål til Bjørn:

    Hvor i setningen

    …”hat” i betydningen å være redd, kald eller sliten…

    klarer du å lese ut at det snakkes om å hate andre mennesker eller fienden om du vil?

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Argurious - januar 10, 2011 at 7:56 am
  23. Jeg tar ikke stilling til begrunnelsen for ISAFs oppdrag. Folk har slåss langs Silkeveien i uminnelige tider, og vi er bare det foreløpig siste leddet i en lang kjede. Forsåvidt har Afghanistan en historisk tragisk rolle som brikke i “the Great Game”.

    Når det er sagt; det å være ute på oppdrag, overnatte under åpen himmel, ikke vite sikkert hva neste dag bringer, slippe å forholde seg til banalitetene/rutinene hjemme, være sammen med gutta. Billig tobakk. Spenning. Fare. Adrenalinrush. Soldaterlivet er et fint liv.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Jon - januar 10, 2011 at 10:15 am
  24. Flott innlegg, og interessant lesning. Dette med kameratskap og eventyrlyst tror jeg må være drivkraften til mange. Spesielt i denne tiden når det legges til rette for en ny type “sosial isolasjon” når unga sitter på nett fra de kan krype og gå.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Lars - januar 10, 2011 at 10:25 am
  25. “Den gang som nå handler det verken om penger eller politikk, men om eventyrlyst blandet med kameratskap.”

    Jeg oppfatter dette som en konklusjon over hvorfor gutta drar til Afghanistan. Jeg forstår ikke sammenhengen mellom overskriften din og det du mener med dette innlegget. Jeg intervjuet en krigsveteran en gang og han fortalte meg også at “de var gutter på rundt 20 år, som ville ut på eventyr”. Konsekvensene var en del av eventyret. Hvorfor må man blande inn dette gutteaktig og ganske barnslige ønsket med hat?

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Astrid Dyson - januar 10, 2011 at 10:39 am
  26. Stå på Aslak :)

    Her helt enig med det du skriver, samholdet man får er unikt. Dette med soldatlivet er noe aldri disse “selverklærte” intellektuelle vil forstå. Mens de sitter og rotner på en eller annen vinbar på Grynerløkka dypt i sine eksotiske “sosialist- ideologier”

    Og til dere som er så hysterisk imot krig: Si at den “Store stygge ulven USA” er død……De jødiske frimurerne og makteliten av dresskledde menn er oppløst. Landene som “bidrar til krig/starter” ikke er mer. (Ja mange av dere teoretikere der ute, er glad i å tro på dette aka Nyhetsspeilet.no)

    Hva nå ?
    Tror du menneske samfunnet vil løpe nakne sammen og være glade? Null krig og vold, bare fryd å gammen?

    Det LIGGER i menneskets natur å sloss like mye som å leve i FRED. Vi er en del av naturen og er under Naturens prinsipper uansett hvor avanserte vi blir.

    Dere tror vel at det ikke er like naturlig å død som å bli født, er et inntrykk jeg sitter med. Naive tullinger.

    Just my 2 cents

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Warriors - januar 10, 2011 at 10:41 am
  27. Bjørn, du har kanskje en del innsikt i situasjonen i afghanistan, men du viser en grunnleggende mangel på innsikt for DETTE temaet, når du presterer å mistolke ordet hat -til tross for at artikkelforfatteren redegjør for det. Det er selvsagt ikke snakk om hat i ordets normale forstand, slik du bruker det her.

    “Alle” vet at dette i denne sammenheng er et lett humoristisk og selvironisk ord som er en helt normal og akseptert del av sjargongen i det norske forsvaret, og som brukes om alt som får en soldat til å mistrives. “Det er så hat å sitte OP-vakt i -20″ -f.eks. og som artikkelforfatteren korrekt poengterer -det blir ikke like ille når man har en kamerat å hate sammen med.

    Humor er som kjent et godt virkemiddel for å komme seg gjennom kjipe situasjoner, og denne sjargongen er en viktig del av dette i militæret. Sett gjerne begrepet “hat” i sammenheng med “koma” -som er den tilstanden du havner i hvis du hater mye og lenge nok (les; blir sliten nok). “hater maks” er også et kjent begrep..

    Jeg tviler ikke på at Taliban også “hater” en del iblant, men jeg stiller spørsmålstegn ved om det er deres primære motivasjon i denne konflikten.. Jeg tror nok at taliban-gutta i mye større grad hater i ordets normale betydning også, som du poengterer, men det er en litt annen sak.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Jon - januar 10, 2011 at 11:00 am
  28. Fantastisk artikkel Mr Nore. Her drar du frem alle punktene som enhver soldat som har vært i krig husker som sine viktigste, og den ultimate faktoren, nemlig brorskapet.
    Det å gå sammen med noen over store distanser og klive høye barrierer, det å se den antatt svakeste i laget bære sine sterkeste venner bort i fra den farlige sonen og se smilene til dine betrodde venner i det dere innser at kampen er vunnet, det er dette alt dreier seg om når man er soldat.
    Så kan man alltid trekke slutninger og være etterpåklok om de valgene man tok som soldat, men man kan ALDRI sitte hjemme i godsofaen og skrive hvordan andre soldater bør oppføre seg i krig slik som alt for mange på dette og andre foraer gjør i dagens internettverden. Verden forandrer seg så raskt at både utrustninger, fiender, medsoldater og ikke minst kampbilde er helt annerledes i dag enn for 10 år siden. Skal man ha et innblikk i hvordan ting skal gjøres eller utføres i forsvaret må man være til stedet der det skjer.
    Merker jeg blir utrolig provosert over de kyniske og intetanende kommentarene som enkelte individer presser ut av de slaske fingertuppene sine i kommentarfeltet.
    Her har vi alt fra venstreradisser som knapt har vært andre steder enn innenfor ring 3 + christiania, nye “nordmenn” som kritiserer alt Nordmenn gjør utenfor vest-europa og da spesielt i “islamske” land/stater og ikke minst ekstreme anti-vold personer som knapt tåler å høre ordet “elgjakt” før de blir spinnville.
    Ikke misforstå meg her, men det er greit å komme med egne meninger, bare ikke la det gå ut over Norges beste menn, nemlig soldatene våre. Kritiser heller de “sosiale” regjeringsmedlemmene som har sendt soldatene våre ut i krigen med “full støtte”, det er nemlig blank løgn. Men de vet at majoriteten av den norske befolkningen støtter krigen mot terror og da den religiøse krigen mot islam. Jens og hans partifeller hadde nemlig IKKE vunnet de to foregående valgene dersom de hadde nektet å støtte denne krigen. Bare se på SV som, ved en hver annen anledning hadde stemt mot enhver krig selv om det handlet om forsvaret av landet, støttet denne krigen for å runke seg til regjeringsposisjon.
    Dessuten handler ikke krigen om USA, men NATO. NATO har bestemt at krigen mot terror skal gjennomføres og Norge samt alle andre NATO-land har blitt enige om dette. USA presset dog NATO til dette valget, men til syvende og sist er det HELE den vestlige verden som støtter opp om denne religiøse krigen startet av muhammedanere.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Kristian - januar 10, 2011 at 11:52 am
  29. Vel jeg ser at enkelte tar for seg at jeg “mistolker” Aslaks begrepsinnsnevring av tilstanden i det å hate. Men det er nå det feltpresten som definerer hat som at “hat” i betydningen å være redd, kald eller sliten – var et privilegium, bare man hadde noen å hate sammen med”. Aslak definerer ikke hat på helt samme måten.

    Og dette som at det ikke bare skal være legitimt å hate, men også et privelegium, det er noe av det jeg reagerer på. Jeg er klar over at det er mange som etter en krig – til og med etter annen verdenskrig lengtet tilbake til krigen – til det fellesksapet da de følte seg betydningsfulle ved å hate sammen med andre.. Dette felleskapets hat, er det som bærer konfliktene videre i en nesten evigvarende ond sirkel. Vi er her inne på krigens natur, som bygger opp, dyrker og får hatet til å vokse slik det er f. eks. i Israel vs Palestina, og alle andre konflikter.
    Poenget mitt er at hat er en primitiv og ødeleggende egenskap hos alle mennesker og hat er grunnsteienen som forårsaker vold og krig. Så egentlig blir jeg ganske provosert over at Aslak glorifiserer det å hate ved å pakke handlingen å hatt inn i et fancy ordbruk og på den måten legitimere en av våre mest primitive dødsynder.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    bjørn - januar 10, 2011 at 12:31 pm
  30. Vil bare rose Kristian for et glimrende innlegg, han sier alt det jeg skulle ønske jeg hadde sagt. Innlegget blir ekstra sterkt når det kommer fra en eks-militær.
    Jeg forstår hva Nore mener, men jeg håper virkelig ikke han hevder at krigen kan forsvares på grunnlag av fellesskapsfølelse og eventyrlyst hos norske soldater?
    Hvis Nore mener at krigen kan forsvares ut i fra det grunnlaget, så må han jo kunne forsvare selvmordsbombere som er trigget av eventyrlyst og samhold også da vel?

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Doug Stanhope Jr. - januar 10, 2011 at 1:09 pm
  31. Nordmenn som preker om krig og fred, er litt som katolske prester som forkynner om ekteskap og sex uten å ha egen erfaring.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Ozzy - januar 10, 2011 at 3:15 pm
  32. Bjørn: Dersom du hadde bodd i Afghanistan hadde du visst at afghanerne er mange folkeslag, hvorav Pashtunere, Ushbekere, Tadjiker og Hazarer er blant de viktigste.

    Dessuten: du bør også moderere din oppfatning av Sovjetunionens felttog i landet:
    http://www.foreignaffairs.com/articles/65713/nikolas-k-gvosdev/the-soviet-victory-that-never-was

    Sovjetunionens krig ble tapt i Berlin, ikke i Afghanistan, selv de metodene som de brukte nok ikke er noen reell valgmulighet for vestlige demokratier.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Frode L. - januar 10, 2011 at 4:17 pm
  33. det er så interesangt å se på slike ting som dette. la meg prøve å gi en definisjon av krig slik det ble beskrevet av en bekjent av meg “krig: en haug med folk sendt for å dø pg.a. noen høyere folk er misfornøyde med hverandre.” hvorfor gjør de det? pg.a. de vil bli kvitt dem, å kalle dette idiotisk er sant, men dette er menneskets natur. det mest spesielle med saker som dette er det et faktum at folk dør for andre uten gode grunner. de fleste som er med der er kansje ikke med på ideen i det hele tatt. kansje de hater hele krigen. men fortsetter ting i denne retningen utrydder mennekeheten seg selv FØR 2012. hm, kansje ikke det er så ille.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Hanyoumaru - januar 10, 2011 at 7:04 pm
  34. Bjørn; så nå er feltprestens bruk av begrepet “hat” greit, mens å snakke om reelt hat og kalle det et privelegium er feil? Greit nok, jeg er enig i det isolert sett, problemet er bare du bommer allikevel, for hvis du leser de aktuelle setningene igjen så vil du se at det er feltpresten som lanserer “hat” som et privelegium (altså hat i overført betydning, ikke det vanlige hatet du skriver så klokt om). Da leser jeg det sånn at Aslak senere i artikkelen låner dette utsagnet, og jeg kan ikke se at han legger noen annen mening i det enn det feltpresten gjorde -det står ikke noe sted at det er snakk om et reelt hat mot NOEN. Det er kun snakk om hat i overført betydning som en tilstand, en del av et fenomen som jeg vil anta er det samme som får folk til å klatre opp Mt.Everest, gå over polene og andre ekstreme prøvelser.. Man kan egentlig oppsummere dette fenomenet veldig enkelt med ordtaket “Smerte er midlertidig, ære varer evig”. Det å kunne ta noen skritt utenfor den komfortsonen de fleste av oss lever i til daglig, det er det feltpresten snakker om som et privelegium, og DET er jo et paradoks som sier mye om hvor godt vi har det i vår del av verden.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Jon - januar 10, 2011 at 8:47 pm
  35. Godt skrevet Aslak. Er svært enig i det du ytrer.
    Ordet samhold får en ny og sterk betydning for oss som har opplevd situasjoner hvor samholdet er det som til syvende og sist er drivkraften for å fortsette. Fortsette med operasjonene, og fortsette livet etterpå. Samhold skapes mellom mennesker, og på forskjellige måter – med forskjellige virkemidler. For min del er et bevis på samhold at man nesten ikke trenger å snakke med hverandre – man vet innerst inne hva den andre har på hjertet.

    Takk for at du setter ord på noe av dette.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Lt - januar 10, 2011 at 10:33 pm
  36. Synes det er problematisk at du ikke på noe tidspunkt i denne teksten ser deg nødt til å problematisere den tiltagende profesjonaliseringen av forsvaret vårt vi har sett de siste ti til femten årene med tanke på om det er en fordel eller ulempe for utviklingen av vårt nasjonale forsvar.

    Det virker som om du nærmest har glemt fokuset på vår nasjonale forsvarsevne til fordel for å feire det å reise ut som soldat – som om dette først og fremst er å regne som en del av en personlig dannelsesreise, som om dette er noe et fritt individ nærmest skal ha rett til i sin jakt på selvutvikling :#

    Det er IKKE det det å ta opp våpen handler om.

    Kanskje i avpolitiserte skinndemokratier, men ikke i virkeligheten. Det handler om å stille seg selv i en situasjon hvor man muligens vil måtte drepe andre mennesker. Og svært sannsynlig uskyldige, da det oftest er de som dør i krig. Fire ganger oftere enn stridende gjennom 1900-tallet i alle fall.

    Da skal du ha en faen så god grunn.

    Det må handle om man har en overbevisning som tilsier at man mener at det er RIKTIG å ta til våpen.

    Om vi har unge mennesker på 20 som på død og liv ønsker å oppleve kameratskap og samhold, så kan de for helvete melde seg inn i en fotballklubb.

    At de skal bli yrkesmillitære ene og alene av slike grunner er i alle fall galskap.

    Profesjonaliseringen av forsvaret handler i alle fall om langt mer enn et ønske om å dyrke frem “Supersoldaten”.

    I USA f.eks. – som jeg vet du er levende opptatt av – så er dette en utviklingslinje som i stor grad har sitt opphav i erfaringene de to styrende partiene hadde fra Vietnamkrigen.

    Lærdommen var at det var MEGET politisk betent å hente inn soldater fra alle samfunnsklasser. (Selv om selvsagt mange svært bemidligede klarte å kjøpe seg fri også den gangen)

    Man valgte derfor å “profesjonalisere” forsvaret, i.e. å rekruttere de som var i en slik økonomisk situasjon at de hadde få alternativer (skolegang/fast og trygg jobb).

    Om du vil gå enda lenger tilbake så er idéen om en stor stående hær også av relativt ny dato i USA og er i stor grad Trumans store “bidrag” i utviklingen av det militærindustrielle kompleks Eisenhower advarte mot.

    Uansett.

    Nå er dette en løsning som muligvis har fungert relativt greit for USA med de ambisjonene og løsningsmodellene de anvender for å oppfylle sine utenrikspolitiske måletninger i de siste tredve årene.

    Jeg sier ikke at jeg deler disse – selv om jeg har et amerikansk pass i tillegg til mitt norske – men jeg forstår hvilken realpolitiske tankegang som ligger bak. Brezinski og Kissinger – rådgivere for McCain og Obama ved forrige valg som du sikkert vet – har tross alt begge klart å holde det gående som toneangivende realpolitiske rådgivere for de to partiene siden tidlig 60-tallet. Begge er tilhengere av den samme utenrikspolitiske redskapskassen om enn de tidvis har vært uenige om bruken av den i enkelte tilfeller.

    Men: spørsmålet er om denne redskapskassen – her : et profesjonalisert forsvar – er et redskap som fungerer særlig godt for oss.

    For det ER mildt sagt et problem når vi nå har satset alt på å avvikle en forsvarsstruktur som går tilbake til måten nasjonsstatene så for seg forsvar av eget territorium tilbake til den gangen disse statene virkelig slo rot (slik vi kjenner dem i dag) på tidlig 1800-tallet.

    Forsvarstanken fra den gang var forsåvidt ikke så ulik mobiliseringstanken som lå til grunn for leidangen (vikingenes mobiliseringsredskap) ; i.e. lokal krigførings/forsvarsevne i form av en våpenfør og godt kjent lokalbefolkning.

    Hvis man så tar en titt på okkupasjon og militær motstand, så virker lærdommen fra de siste 50 årene ganske åpenbar; det er _geriljakrigføring_ som i stor grad er måten man nedkjemper en militært overlegen fiende over tid, som i Vietnam, Tsjetenia 1, Irak, Afghanistan.

    Dette er relativt sett lite kostnadstungt, men til gjengjeld svært effektivt når topografien gjør det lett å angripe og så skjule seg. Det er selvsagt ikke en type militær struktur som lett kan gå inn i internasjonale operasjoner, men det har da heller aldri vært tanken bak et _nasjonsforsvar_.

    Det er bare en _innvasjonshær_ som behøver den typen kompleks militær logisitikk som vi kjenner fra USA og andre stormakter / militære allianser.

    Likevel har vi – nærmest uten annen debatt enn den som er bortgjemt i et par NOU-er kastet idéen om nasjonsforsvaret over bord til fordel for idéen om at vi blir _TRYGGERE_ av å bistå USA og NATO i Afghanistan og andre steder de måtte engasjere seg i i fremtiden. (Petreus har jo f.eks. lenge ønsket seg inn i Pakistan..)

    Logikken her er sviktende både fagmilitært og sikkerhetspolitisk.

    Al Quaida har ifølge CIA selv færre enn 100 mann i Afghanistan, Taliban har ingen planer om å innvadere Europa eller USA, og vår okkupasjon av landet gjør sjansen for selvmordsbombere større, snarere enn mindre over tid. At det geopolitisk sett – innenfor gjeldende militære tankegang – er lurt for USA å ha faste militære baser i Afghanistan som ligger tett oppunder Kina er sikkert sant, men nok en gang; det spørs om det hjelper forsvaret av de ulike NATO-landene ift. deres utfordringer.

    Og det eneste argumentet som fremdeles holder noe vann er at vi gjør dette som del av vår forpliktelse til NATO, eg. til USA som utgjør mesteparten av NATOs militære slagkraft.

    Og selv dét er etter hvert blitt et ganske tynt argument.

    For det å risikere landets nasjonale sikkerhet – ved å avvikle (territorial)forsvarsevnen vår, samt gjøre oss sårbare mot terrorceller som kan utføre bombeangrep og skitne bomber – for at vi på sikt skal sikre landets nasjonale sikkerhet mot et eventuelt innvasjonsangrep fra Russland ved å lene oss på NATO, fremstår knapt som noen spesielt farbar eller ønsket vei å gå.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Øyvind Marstein - januar 11, 2011 at 3:37 pm

Beklager, men kommentarskjemaet er nå lukket.

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00