Lillebror ser deg

Volks, dette er en kladd til en artikkel jeg skal skrive for den danske avisa Information, om konflikter i 2011, nærmere bestemt mellom åpenhet og hemmelighold. I god nettånd legger jeg ut kladden, så folk kan kommentere feil og mangler. Husk at plassen er begrenset (7500 tegn), så dette blir uansett pirking i overflaten. Takknemlig for alle kommentarer!

Verden i 2011 vil fremdeles formes av to gutteromshackere ved navn Julian Assange og Mark Zuckerberg.

aslaknore@gmail.com

1.

Å forutsi framtiden er ingen enkel øvelse. Den som leser framtidsskildringer fra noen tiår tilbake vil raskt støte på luftgående fartøyer, romfartsturister og orwellske overvåkningssamfunn, men ingen menn med barnevogner, mørkhudete politikere eller internett, langt mindre sosiale medier. Vi beveger oss i rask fart mot 2015 – året filmen Back to the Future II er satt i. Men lite tyder på at noen oss tar i bruk flyvegående hoverboards innen den tid. Det mest interessante med framtidsskildringer, sier den amerikanske psykologen Daniel Gilbert, er hvor latterlig feil de tar.

Den idiosynkratiske økonomen Nassim Nicholas Taleb har lenge fremmet liknende tanker. I bestselgeren The Black Swan viser han til studier gjort av Robert Tetlock – en mann som har spesialisert seg på å vise at eksperter ikke er eksperter. Han har studert 27 000 forutsigelser gjort av mange hundre spesialister innen akademia. Funnene hans bekreftet mistanken: De tok stadig feil. Om spesialistene hadde doktorgrad eller lavere grad spilte ingen rolle for utfallet. Den eneste variabelen som hadde beviselig negativ effekt på prediksjonene, var høy anseelse. Dette fikk Taleb til å foreta en inndeling mellom ”eksperter som viser seg å være eksperter” og de som ikke er det. Til førstnevnte gruppe hørte yrkesgrupper som astronomer, revisorer og testpiloter. Blant ekspertene som ikke var i stand til å foreta prediksjoner av framtiden regnet Taleb blant annet aksjemeglere, kliniske psykologer og etterretningsanalytikere.

Noen slående tendenser avtegner seg i funnene. Naturfenomener kan ofte predikeres. Samfunnstendenser kan det ikke. Formelle kvalifikasjoner har liten betydning. For hvilke eksperter ville forutsagt at 500 millioner av oss frivillig ville underkaste oss et sosialt medium skapt av en amerikansk drop-out hacker som er et langt mer effektivt overvåkningsverktøy enn noe Stasi og KGB maktet å skape? Eller at en gruppe idealister på få år skulle skape et større og mer oppdatert leksikon enn Encyclopædia Britannica? Hvem hadde trodd at et detaljert kart over hele verden der man kan zoome inn fra verdensrommet og ned på gateplan skulle bli allemannseie og ikke bare en spionfilmdystopi fra CIAs hovedkvarter i Langley? Eller hadde noen under den kalde krigen forestilt seg at en av de fremste truslene mot amerikansk utenrikspolitikk skulle komme fra en australsk hacker uten fast bopel?

2.

Historien om Internet 2.0. begynner kanskje en dag i 1906, da den aldrende britiske naturviteren Francis Galton begav seg fra sitt hjem i Plymouth, England til et nærliggende dyrsku. Galton var en elitist av den typen Victoriatiden fostret så mange av. Han delte samtidens sterke motvilje mot demokratisk folkevilje, og fant ”the stupidity and wrong-headedness of many men and women being so great as to be scarcely credible.” På dyrskuen fant Galton en utstilt okse. Rundt dyret hadde folk stilt seg i kø for å vedde på oksens vekt. Åtte hundre mennesker deltok i konkurransen – fra slaktere og bønder til lekfolk. Da konkurransen var over, bestemte Galton seg for å utføre et eksperiment: Han samlet inn alle forslagene folkemengden hadde kommet med og utførte en serie statistiske tester. Etter slaktingen veide oksen 1198 pund. Gjennomsnittet av 787 ulike engelskmenns forslag var på 1197 pund.

”Massenes visdom” er et godt utgangspunkt for å forstå prinsippene som ligger til grunn for nettrevolusjonen etter tusenårsskiftet, Internet 2.0. Felles for svært mange av de innovative internettaktørene på 2000-tallet er fokuset på interaksjon og samarbeid. Ingen viser dette tydeligere enn Wikipedia. Grunnlegger Jimmy Wales skapte verdens beste leksikon og en av verdens ti mest besøkte nettsteder ved å bygge på summen av mange små bidrag, ikke basere seg på ekspertbidrag i den elitistiske tradisjonen fra en Francis Galton. Dess flere bidragsytere, dess mer korrekt og oppdatert framstår Wikipedia.

TIME Magazine kåret nylig Facebook-grunnlegger Mark Zuckerberg til Person of the Year, for å forandre måten vi forholder oss til hverandre. Men hva er det egentlig Facebook forandrer? Konseptet henter innslag fra både bloggosfæren, fotofildeling og generell kikkelyst. Det handler om gjennomsiktighet – eller transparency. Nettet har for alltid forandrer skillet mellom offentlig og privat, mellom hemmelig og åpen informasjon. Det som før var forbeholdt ens nærmeste, familiebilder eller hverdagsliv, deles nå villig med fremmede på sosiale medier. For den ledende nettguruen Clay Shirky representerer brukerstyrte sosiale medier et demokratisk og intellektuelt berikende alternativ til fjernsynets passivitet. For teknologipessimistene er dette avhengighetsskapende medier som splintrer tanken, der virtuell kommunikasjon overtar for menneskelig kontakt, som om nettporno skulle overtatt for virkelig sex.

Ikke desto mindre kan man hevde at nettrevolusjon 2.0. forrykker maktforholdene i verden. Stater overvåker og sensurerer fremdeles innbyggere i varierende og sannsynligvis økende grad. Men der høyteknologisk overvåkning og statshemmeligheter tidligere var den politiske elitens privilegium, har nettet på en fundamental måte demokratisert disse virkemidlene, på godt og vondt. En av Mumbai-terroristene fra 2008 skal for eksempel ha brukt Google Earth i rekognoseringen av attentatmålene. Det som under den kalde krigen var strengt konfidensielle statshemmeligheter, har den siste tiden blitt fortløpende publisert på nettet.

3.

Her kommer naturligvis WikiLeaks inn i bildet. I likhet med Facebook, Wikipedia eller andre nettgiganter var virksomheten opprinnelig basert på samarbeid, autoritetsforakt og åpenhet. Historien er etter hvert velkjent: Nettstedet ble opprettet høsten 2006, av en global allianse av dissidenter fra autoritære regimer, journalister og anarkistiske programmere. I desember 2006 publiserte WikiLeaks sin første lekkasje, med sensitivt materiale fra Somalia. I årene 2007-2009 ble nettstedet kjent for sine avsløringer om alt fra finanskrisen til Guantanamo og peruvianske oljeskandaler.

Men det var de tre store lekkasjene i 2010 – ”Baghdad Airstrike Video” i april, ”Afghan War Diaries” i juli og den pågående avsløringen av hemmelig amerikansk diplomatisk post – som gjorde WikiLeaks til global merkevare og frontfigur Julian Assange til superkjendis. Assange maktet det et uttall aktivister hadde forsøkt før ham: Han og organisasjonen truet interessene til verdens eneste supermakt direkte.

Framtiden er som nevnt vanskelig å spå. Men uansett om man betrakter Julian Assange som frihetskjemper eller farlig subversiv, tror jeg internettanarkismen han målbærer har kommet for å bli. Se bare på historien om fildelingsservicen Napster. Da Sean Parker og hans folk begynte å distribuere gratis nedlastbare musikk- og filmfiler rundt tusenårsskiftet, reagerte artister og bransjefolk med raseri. Rettslige kjennelser satte en stopper for virksomheten. Men den ulovlige nedlastingen av musikk var bare så vidt begynt.

Uansett utfall av prosessen mot Assange og WikiLeaks´ framtid har Assange vist vei inn i en ny verden, der stater ikke lenger har monopol på hemmeligstemplet informasjon og der forbud og forfølgelse bare skaper speilsider og en underskog av liknende medier. Jeg tror det er et sunnhetstegn for et globalt sivilt samfunn. For i denne verden er det ikke bare storebror, i form av staten, som ser deg. Det er også din nettkyndige lillebror. Og han er like gjerne anarkistisk hacker som medarbeider i Pentagon.

Følg meg på twitter.com/aslaknore

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

9 kommentarer

  1. Interessant og god artikkel.
    Et annet eksempel på person of the year som kan brukes er kåringen fra 2006: “You” http://en.wikipedia.org/wiki/You_%28Time_Person_of_the_Year%29

    Forøvrig er eksemplet med Francis Galton morsomt, og “massenes visdom” er et godt utgangspunkt for en forståelse av internet 2.0, men å si at historien begynner der virker noe søkt.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Frepun - januar 2, 2011 at 10:25 pm
  2. Veldig bra!!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Bård - januar 2, 2011 at 11:15 pm
  3. Bra skrevet. Mener jeg har lest mye av dette før – sikkert tidligere kommentar i VG?

    Jeg savner en konkret ting: Når du omtaler Wikileaks og Assange – husk at det kreves varslere/noen som lekker for at ting skal komme ut. Bradley Manning er antatt ansvarlig for å ha lekket årets store Wikileaks-avsløringer, og han sitter i isolat på åttende måned. Mange mener dette er ren tortur. Manning er ennå ikke anklaget, såvidt jeg vet.

    Også sensuren som utvises ved at store selskaper blokkerer tilgangen til og finansieringen av Wikileaks kan nevnes. Dette er en krig om informasjon og kontroll på nettet som pågår nå.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Stian Skaar - januar 2, 2011 at 11:44 pm
  4. [...] This post was mentioned on Twitter by Aslak Nore. Aslak Nore said: Har kladdet en kommende kronikk i danske Information. Kom gjerne med innspill på bloggen i kveld! http://tinyurl.com/3xxxhxr [...]

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  5. Hallå

    Pirk: Om det ikke er for å tilfredstille danskenes hang til engelske gloser, så heter det Internett (to tt’er) på norsk.

    Tips:
    “Felles for svært mange av de innovative internettaktørene på 2000-tallet er fokuset på interaksjon og samarbeid.”

    “fokus på” er vel litt mellomleder. Hva med å linke det med at teknologi er – og har alltid vært – stadig forbedrede resultater av menneskenes evolusjonelle drivkraft: interaksjon og samarbeid.

    Dette (biologi) forklarer også hvorfor så mange bidrar i web 2.0 uten et snev av belønning. Sånn som jeg gjør nå. Ted.com har noen gode stories på dette.

    Og til sist: Du må få på mobilversjon av bloggen. Ä skrive denne kommentaren var strevsomt på htc’n min. Som Mark Z. sier i filmen: Facebook is never down. Teknologi må funke. Alltid. Noe annet er helt 2010 (eller laget av Microsoft)

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Øyvind Aasbrenn - januar 3, 2011 at 12:31 am
  6. “”"”Baghdad Airstrike Video” i april, ”Afghan War Diaries””"”

    Her bruker du feil navn. Hvis du skal skrive på engelsk og som sitering bør du bruke Wikileaks sitt navn. “”"Afghanistan War Logs”"” og “”"Collateral Murder”"”

    Forøvrig synes jeg all namedroppingen ødelegger lesbarheten – mange av navnene (ikke alle) kan droppes. hvis det skrives om litt…

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    JoddeHaa - januar 3, 2011 at 1:02 am
  7. Gode tankerekker!

    Jeg liker særlig poenget om “massenes visdom” og tanken om at et gjennomsnittlig utsnitt av befolkningen står sterkere sammen, noe som helt sikkert vil bli enda tydeligere i den videre utviklingen av offentligheten på internett.

    Men som det påpekes ovenfor finnes det en bakside til den nye offentligheten, eksemplifisert av Bradley Manning på isolat. Jeg synes det vitner om forskjeller innen makt. Makten til å avsløre informasjon og “sannheter” avler motreaksjoner som minner om tradisjonell myndighetsmakt. Har du gjort deg noen tanker rundt hvordan tradisjonelle maktinnehavere, det være seg myndigheter, multinasjonale selskaper eller lignende, i fremtiden kommer til å håndtere “avsløringstrusselen”? Blir det som med forbudet mot sexkjøp – at uredeligheter pakkes inn og at informasjonen går under jorden, utilgjengelig for de fleste?

    Den nye offentligheten virker for meg som en ekstremversjon av det Thomas Mathiesen betegnet som Synoptikon, som i kontrast til Foucualts bruk av Benthams Panoptikon illustrerer en situasjon (en offentlighet) hvor de mange ser de få. Hva blir motstrategien de få må ty til når de innser at de blir overeksponert i en transparent offentlighet? Synes det er verdt å gjøre seg noen tanker rundt.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Robin Drager - januar 3, 2011 at 1:12 am
  8. Veldig bra artikkel, men muligens noe lang inledning før du berører det jeg oppfatter som artikkelens egentlige tema..Wikileaks.
    Videre så syns jeg at de fleste kommentarer fra journalister etc i for liten grad berører og belyser baksiden av medaljen for åpenhet som Wikileaks representerer. Åpenhet er glimrende, men det betyr ikke at aboslutt alt har noe i det offentlige rom å gjøre. Eks interne notat. Disse reprssenterer kun “snadderstoff” for løssalgsaviser, og avslører i all hovedsak kun “sladder”.
    At vi kan lese din kladd skyldes at du selv har lagt den ut før den blir en offentlig artikkel/meningsytring. En ambassadør eller ambasadeansatt må ha samme mulighettil å ytre seg i interne notat… mener nå jeg:)
    Men for all del! Flott artikkel!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    enurb - januar 3, 2011 at 10:34 am
  9. yeFdYj , [url=http://nzpobcsjqhhx.com/]nzpobcsjqhhx[/url], [link=http://uqfjsgelqvjd.com/]uqfjsgelqvjd[/link], http://jttfvkrlpwan.com/

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    sazbvrg - mai 29, 2011 at 5:27 pm

Beklager, men kommentarskjemaet er nå lukket.

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00